Større amerikansk studie styrker positivt inntrykk av langtidsvirkende naltrekson

Rusbruk, russug, frafall fra behandling etter 6 måneder var omtrent like for deltagerne i en amerikansk sammenligning av langtidsvirkende naltrekson og daglig buprenorfin-nalokson (Suboxone i LAR). Dette viser en studie nylig publisert i The Lancet.

Den amerikanske X:BOT hadde flere deltagere (570 deltagere) og lenger varighet (6 mnd) enn den norske studien. I tillegg er buprenorfin-nalokson vanskeligere tilgjengelig i USA enn i Norge på grunn av store ulikheter i regelverket for helsehjelp (også innad i USA).

Det er derfor rimelig å anta at brukerne har vært mer motivert for å få buprenorfin-nalokson enn brukere i større byer Norge, der dette mange steder deles ut på dagen ved oppmøte. Dette kan ligge bak noen forskjeller i resultatene sammenlignet med den norske studien, som andelen som gjennomført medikamentstart.

Langtidsvirkende naltrekson like effektivt som LAR-medikament

Resultatene fra den norske studien ‘Langtidsvirkende naltrekson eller buprenorfin-nalokson mot opioidavhengighet’ er nå klare: Over en 12 ukers periode viste injeksjoner med 4 ukers intramuskulær blokkade av heroin og andre opioider seg like bra som dagens anbefalte medikament i LAR – buprenorfin-nalokson (kjent som Suboxone). På noen resultater var langtidsvirkende naltrekson litt bedre enn buprenorfin-nalokson.

Resultatene er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA Psychiatry. Artikkelen er på deres nettsider på denne lenken.

Vanlige norske brukere
Studien rekrutterte 159 deltagere over en periode på 2.5 år fra fem norske sykehus: Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, Helse Bergen, Sykehuset i Vestfold, og Stavanger Universitetssjukehus. Denne nettsiden er brukt til å gi informasjon om studien for interesserte brukere og hjelpere. Mer informasjon om naltrekson som virkestoff finnes her.

Brukerne hadde rundt ti års brukererfaring med avhengighet til heroin og andre opioider, og tilsvarte omtrentlig gjennomsnittstall fra LAR i inklusjonsperioden (2013-14) i kjønnssammensetning og brukererfaring med opioider og andre stoffer. Studien inkluderte flertallet av de som meldte seg, og utelukket i utgangspunktet bare de med akutt selvmordsfare, psykoselidelse, graviditet/amming, eller alvorlige kroppslige tilstander som leversvikt.

Ved randomisering ble 80 tilfeldig fordelt til full avrusing og intramuskulær naltrekson, mens 79 fikk nedtrapping og overføring til buprenorfin-nalokson i LAR.

Lovende resultater
Etter 12 uker ble gruppene evaluert og var like på flertallet av målinger som andel fullførte i hver gruppe, andel opiatfrie urinprøver i hver gruppe, hyppighet av bruk av andre rusmidler enn opioider osv. Naltreksongruppen var litt bedre enn buprenorfin-gruppen på dager heroinbruk, men deltagerne i begge grupper brukte i gjennomsnitt mindre enn 5 ganger per måned, noe som må sies å være relativt lite.

Tilfredshet med behandlingen var høyere i naltreksongruppen enn i LAR-gruppen.

Mengden abstinensrelaterte plager var høyere i naltreksongruppen, men kan skyldes at disse deltagerne måtte gjennomgå fullstendig nedtrapping av opioider. Andelen som stoppet medisinering på grunn av bivirkninger var omtrent lik.

Noen forbehold
En annen begrensning var at studien ikke var blindet eller dobbeltblindet; det betyr at brukerne visste hva de fikk, og deres tro på virkning eller bivirkning kan ha påvirket resultatet.

Det er derfor vanskelig å si om forskjellene var et resultat av at deltagerne på naltrekson ble randomisert til det de ønsket å få i studien. Buprenorfin-nalokson er idag relativt enkelt tilgjengelig gjennom helsevesenet i de fleste byene i studien. Det unike som studien hadde å tilby deltagerne, var muligheten til å prøve ut langtidsvirkende naltrekson.

‘Vi må være åpne for at noe av forskjellen mellom gruppene kan skyldes positive forventninger til langtidsvirkende naltrekson, og at deltagerne som valgte å bli med, hadde spesiell motivasjon for å prøve naltrekson.’ sier postdoktor ved UiO Seraf og nasjonal prosjektkoordinator i studien, Nikolaj Kunøe.

Veien videre
’Samtidig gir studien ikke støtte til de som har hevdet at opioidavhengige bare kan hjelpes med LAR-medisiner eller andre opioider.’ sier Kunøe.

‘Utfordringen for langtidsvirkende naltrekson fremover blir å fortsette å samle tilstrekkelig kunnskap om korttids- og langtidsvirkninger til at behandlingsformen vinner mer aksept i bruker- og behandlingsmiljøene.’

‘Legemiddelutprøvinger for avhengighetslidelser krever høy kompetanse, en god del ressurser og ekstraordinær utholdenhet for å lykkes, noe også denne studien er et eksempel på.’

For at langtidsvirkende naltrekson skal kunne bli et tilbud til brukere i Norge, må det være registrert som legemiddel hos det Europeiske Legemiddelverket (EMA). Dette har ikke skjedd enda, og det er ikke kjent om produsenten av formuleringen fra denne studien har planer om denne typen registrering og markedsføring.

PS: Vil du lese eller høre om brukererfaringer med naltrekson i praksis? Mediebiblioteket er nå oppdatert med mediesaker fra publisering av denne studien.

Stor interesse for assistert avhold med naltrekson blant norske opiatbrukere

Blant 720 norske opiatbrukere var rundt 50% interessert eller svært interessert i å prøve assistert avhold med langtidsvirkende naltrekson i en spørreundersøkelse fra Seraf, UiO og deltagende sykehus (Universitetssykehusene i Oslo, Akershus, Bergen og Stavanger, Sykehusene i Vestfold – og Østfold).

Se saken her: http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/aktuelt/aktuelle-saker/2016/stor-interesse-for-heroinblokkade.html

Dette er en høyere andel brukere enn forventet for en såpass radikal behandling – der all virkning av heroin og andre opioider blokkeres for 4 uker av gangen. I det gradvis mer forpliktende spørreskjemaet sa 44% at de hadde kunnet tenke seg å prøve langtidsvirkende naltrekson med oppstart fra kommende uke om det var tilgjengelig.

Omtrent 30% svarte mer i tråd med hva som var forventet: de var tydelige på at de ikke ønsket å prøve naltrekson men foretrakk LAR og/eller illegal opiatbruk.

Vel 70% av alle de spurte var i LAR på svartidspunktet; kjønns- og aldersfordeling var omtrent som i LAR.

Red komm: Når såpass mange sa seg interessert, betyr det ikke at alle ville klart å gjøre denne overgangen til fullt opiatavhold såpass raskt. Det antyder mer sannsynlig at de var lei ulempene ved dagens to hovedalternativer for behandling: daglig avhengighet av LAR-legemidler med begrensninger på rusbruk, førerkort mm, eller avgiftning og medikamentfri behandling med høy risiko for tilbakefall og overdose.

Entusiasmen blant brukerne tilsier at mange hadde ønsket ‘medikamentassistert avhold’ velkommen som en ‘tredje behandlingsvei’ dersom det hadde vært tilgjengelig i Norge.

Naltrekson på Vettreseminaret for rusforskning 2015

Naltreksongruppen med Vigdis Vindenes fra Seraf og Folkehelseinstituttet, fra venstre Kamni Sharma, Lars Tanum, Vigdis Vindenes, Kristin Klemmetsby Solli, Nikolaj Kunøe, Arild Opheim, Linn Wergeland Digranes

Naltreksongruppen med Vigdis Vindenes fra Seraf og Folkehelseinstituttet, fra venstre Kamni Sharma, Lars Tanum, Vigdis Vindenes, Kristin Klemmetsby Solli, Nikolaj Kunøe, Arild Opheim, Linn Wergeland Digranes


Naltreksongruppen var aktive på nasjonalt seminar for forskere i rusmiddelfeltet på Vettre i Asker. I fokus denne gangen var designet i NTXSBX-studien (Nikolaj og Lars), interesse for naltreksonblokkade blant norske opiatbrukere (Kamni Sharma), og estimat på kostnader ved ulike typer medikamentell behandling (Kristin Solli).

Kostnadsestimat medikamentell behandling av Kristin Solli

Kostnadsestimat medikamentell behandling

Datainnsamling i NTXSBX har dels foregått på iPad, men Mini var for små i felt og ble i stedet tatt frem fra skuffen nå for lading, systemoppdatering, og tjeneste som fremvisere. Mer jobb enn det ser ut til, men vi var fornøyde med sluttresultatet.

Naltreksonprosjektet går inn i sluttfasen av rekruttering

Naltreksonprosjektet er i ferd med å fylle opp alle plassene vi har kapasitet til, og vi forventer derfor å slutte å ta inn nye deltagere i løpet av de kommende månedene.

Det vil da ha gått omtrent 30 måneder siden første pasient ble inkludert høsten 2012. Dengang var det langsomt tilsig av nye pasienter, mens vi nå opplever stor pågang av nye som ønsker å bli med.

For å bli med i studien må man fylle inntakskriteriene inkludert tilsagn om LAR-behandling, gå igjennom et inntaksintervju og ta prøver før eller under en evt avgiftning. Inklusjon og avgiftning kan ta flere uker, og enkelte sykehus har allerede sprengt sin kapasitet. De som ønsker å delta bør derfor ta kontakt med en studiemedarbeider i sitt nærområde nå og forhøre seg om muligheten for å bli med.

Naltreksonprosjekt omtalt i Bergensavisen

Bergensavisen (BA) har nylig laget en lengre artikkel om forskningsprosjektet på langtidsvirkende naltrekson mot heroinavhengighet.

En del omhandlet forskningsgruppen i Bergen og gjennomføring av prosjektet der, mens en annen var et intervju med en pasient som mottok langtidsvirkende naltrekson.

Det er flere plasser igjen i prosjektet ved alle deltagende sykehus. Interesserte er velkomne til å ta kontakt via telefonnumre på denne siden.

Langtidsvirkende naltrekson i Tidsskrift for Den norske legeforening

I November skrev stipendiat Live Sanderud Stavseth, postdoktor Nikolaj Kunøe og prosjektleder Lars Tanum om behandling av opiatavhengige med langtidsvirkende naltrekson i Tidsskrift for den norske legeforening.

Her nevnes også den pågående forskningsstudien der langtidsvirkende naltrekson sammenlignes med daglig buprenorfinbehandling i LAR.

Les innlegget her:

Langtidsvirkende naltrekson i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Naltreksonstudien i gang ved 5 sykehus

Det siste halvåret har studien på langtidsvirkende naltrekson for opiatavhengige også startet ved to av de store sykehusene i Oslo-regionen: Oslo – og Akershus Universitetssykehus. Dette i tillegg til sykehusene som startet opp rundt nyttår.

Vi er glade for å kunne tilby deltagelse i naltreksonstudien også til opiatavhengige i hovedstadsområdet – der flest opiatavhengige bor, flest overdoser finner sted, og de fleste pasientene i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) mottar behandling med buprenorfin (Subutex; Suboxone) eller metadon. Om du bor i Oslo eller AHUS-området og er interessert i å delta i denne forskningsstudien, er du velkommen til å ta kontakt med en kontaktperson for studien.

Denne uke har også denne nettsiden, naltrekson.no, passert 10 000 treff: Ca 2500 lesere har vært innom og klikket på ca 4 sider hver. Populære sider i tillegg til forsiden er den generelle informasjonssiden om naltrekson, den pågående studien på langtidsvirkende naltrekson og vår engelskspråklige informasjonsside.

Vi er glade for interessen for forskningen på behandling av rusmiddelavhengige med naltrekson og vil fortsette å oppdatere siden med nyheter.

Intervju av naltreksonpasient i Bergen

 

En tidligere heroinavhengig pasient i NTX-SBX-studien i Bergen har gitt et intervju til brukermagasinet Megafon der han beskriver sine erfaringer etter noen måneder med langtidsvirkende naltrekson.

Etter tillatelse fra Megafon gjengir vi intervjuet her. Saken ble også omtalt i Bergens Tidende den 24.3.13.

Som vanlig i mediesaker tar vi forbehold om journalistiske grep i fremstillingen.

Megafon_04_2013